Lidelseshistorien
Spiller solokonsert i regi av By:Misjonen i kveld i Tøyen Kirke klokka 19.00. Teksten dukker opp i det jeg logger på facebook søndag formiddag. Avsender er Stian Westrhus.
Perfekt! En konsert i umiddelbar nærhet, på et passende tidspunkt, med en av mine favorittartister. Fenomenet ”Kommer til et sted nær deg!” har sjelden vært mer passende for min del. I utgangspunktet var planen å få med seg Svarte Greiner og FNS på Sound of Mu, men kombinasjonen Westerhus, kirke, Tøyen gjorde at valget falt på By:Misjonen sitt arrangement.

Tøyen kirke - der hvor det hele fant sted
I beskrivelsen av arrangementet nevnes det at etter den vanlige seansen med åpen kro fra kl. 16.00-19.00 blir det konsert i kirkerommet kl. 19.00. Musiker: Gitarist Stian Westerhus (Bill.kr. 100,-)
Og, hva kan du forvente dersom du ikke har hørt musikken eller hørt om fyren? En klassisk gitarist trygt forankret på sin fotskammel med nylonstrenger og notestativ? En visesanger med halvskrale låter om LIVET? Manglende beskrivelse av musikeren til tross, ca 35 stk i ulik alder har funnet veien til kirka, og inn kommer en punker med jeans og boots, med en armé av gitarpedaler i frontlinja.
Etter mitt syn er Stian Westerhus en av de mest spennende soloutøverne i Norge i dag. I likhet med utøvere som Mari Kvien Brunvoll, Håkon Kornstad, Nils Økland og Svarte Greiner evner han å meisle ut et helt særpreget uttrykk, kompromissløs både i uttrykk, fremførelse og bruk av virkemidler. Uttrykket er rått men skjørt, og tidvis frenetisk, skjærende og desperat. I små sekvenser blir du fanget i et øyeblikk av harmoni , før du brått blir kastet ut et kaskader av disharmoniske skrik og mørke droner. Stian Westerhus er musikkens svar på Alfred Hitchcock, Luis Buñuel og David Lynch.
Westerhus starter settet rolig, og jeg tar meg i å tenke at han i for stor grad tilpasser seg settingen. Men jeg innser raskt at det ikke er tilfelle. Selv om de mest kaotiske partiene fra tidligere konserter jeg har sett uteblir, blir det stadig mer energisk.
Reaksjonene på den økende intensiteten er merkbare i enkelte deler av publikum. Bevegelse i stolene øker ettersom volumet skrus opp, og hendene til enkelte ligger tett mot ørene for å avverge neste sjokkstøt. Når Westerhus drar på, smiler jeg, mens damene ved siden av meg trekker pusten. Fullt forståelig, selvfølgelig, men jeg kan ikke nekte for at en ungdommelig fryd skyller innover meg. Men damene holder ut, de.

Jesus Kristus - hovedpersonen i påska, og en ikke ubetdydelig historisk person.
Når jeg sitter der slår det meg at det faktisk er påske. Tida som feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse er i anmarsj. Jeg kikker opp på altertavla hvor en som alltid alvorstung Jesus befinner seg, og jeg tenker at denne bookingen er briljant. Kanskje er ikke koblingen intendert fra arrangøren sin side, og om den var det er det ikke sikkert Westerhus hadde stilt opp. Uansett, Stian Westerhus er helt klart min favoritt til soundtracket til lidelseshistorien.
By:Misjonens booking av Stian Westerhus er den beste og dristigste på lang tid, sett i lys av konteksten – scene, artist og publikum. Herlig frekt! De har filleristet sitt vanlige publikum, som forhåpentligvis har fått ett og annet å tenke på. For konserten blir garantert debattert rundt kafèborda på Grønland i morgen.
Årets konsertopplevelse!
God påske!
Stian Westerhus kommer med ny plate 5. mai. Hør en snutt fra den nye plata på myspace: www.myspace.com/stianwesterhus


